Sesongoppsummering A-laget 2023

Skrevet av Espen Severeide

Andreas gjorde sakene sine så bra at turen gikk videre til Jerv og Obos-ligaen

Cup er cup – og Vard er fremdeles i Post Nord-ligaen

Nok en gang ble det en sesong der vi måtte vente til siste serieomgang før vi fikk sikret fornyet plass i Post Nord-ligaen. Denne gangen hadde vi egentlig flere muligheter til å sikre det før siste kamp, men en dårlig avslutning gjorde at vi måtte bite negler helt til siste slutt.

Som seg hør og bør er det ofte utskiftninger i en A-lagsstall mellom sesongene. I Vard har vi stort sett hatt en god kontinuitet i stallen de siste årene. Etter 2022-sesongen var det mange som valgte å gi seg med fotball i Vard. Forståelig nok for en del av dem, for livet som fotballspiller i Post Nord-ligaen er krevende. De fleste har full jobb eller studier utenom, og noen har også familier og barn som også krever sitt. Da er det krevende å trene hver dag og reise Norge rundt for å spille bortekamper annenhver helg.

Fra dette lagbildet som ble tatt sommeren 2022 forsvant 2/3 av laget før sesongen 2023. Roy Miljeteig, Kjetil Vatland Olsen, Martin Nordtveit, og Anders Underhaug trappet ned, Stian Barane flyttet til Oslo for å studere, Andreas Smedplass forsvant tilbake til Kongsvinger, og Claus Niyukuri ble solgt videre til FKH. I tillegg trappet også Kaj-Stian ned, og Marciej Raniowski forsvant etter hvert til Notodden.

Sju av disse 11 forsvant fra klubben etter 2022-sesongen.

Heldigvis kom det også noen nye spillere inn. Simon Collina kom med en spennende cv, Frank Stople kom inn som førstekeeper på lån fra FKH, det samme gjorde også tidligere vardgutt Eivind Helgeland. Andreas Endresen kom på en permanent overgang fra FKH, og ikke minst fikk vi tilbake Sixten Dale Jensen fra Bryne. I tillegg fikk vi to lokale gutter i Sivert Helgesen og Sebastian Lie Haaland fra Djerv 1919. Preben Fauskanger kom tilbake til klubben fra Egersund. Like før seriestart sikret vi oss også Martin Kuittinen og Aiden Harvey. I tillegg fikk vi to nye keepere inn under Rune Steensnæs kyndige vinger. Markus Berge og Asbjørn Engenes kom fra opphold i FKH.

Cupen

Men la oss begynne med det beste først. Cupen kan være så som så for lag i vår posisjon. Som regel blir vi pent glemt når NFF skal sette opp Eliteserielagene. Da ender vi enten opp mot et lokalt lag eller en divisjonskollega. I år ga NFF oss hjemmekamp mot Post Nord-rival Egersund. Et godt lag som var tippet som en av favorittene før sesongen.

Heldigvis hadde vi funnet oss selv litt etter en svak åpning på sesongen. Egersund er et lag vi alltid har elsket å spille mot, så motivasjonen var stor. I tillegg hadde enkelte spillere begynt å finne formen, troen på avansement var stor.

Og en god kamp ble det. Vi leverte vel en av årets beste kamper og sendte gjestene tilbake til Okka by med 1-3 i sekken. Derfra gikk det slag i slag. Allerede neste uke var det ny runde, denne gangen mot Bryne. Jærbuene slet i Obos-ligaen, så sånn sett var det en god tid for oss å treffe dem. Vi var fulle av selvtillit etter seier mot Egersund, så her var det bare å kjøre på. Kvarven, Kuittinen og en sen scoring av Ndayisenga sikret oss en solid 3-1 seier, og en dermed en tur i bollen til NFF for trekning av 3. runde.

Spenningen knyttet opp til en slik trekning er ganske deilig. Det å kjenne på muligheten til å være en Askeladd. Plutselig var vi litt nærmere toppen av fotballpyramiden i Norge. Da vi ble trukket opp av bollen var det herlig å sikre seg nok en hjemmekamp. Selv om mange av de store lagene allerede var trukket, var det utrolig gøy å få et Eliteserie-lag som motstander. Strømsgodset er ikke noen hvem som helst i norsk fotball heller, de har en rik historie med titler både i toppdivisjonen og cupen.

Spenning

Som sagt, cupkampene på våren går slag i slag, så neste kamp var akkurat kampen mot Strømsgodset. Et lag med en god trener og mange spennende spillere. Her skulle vi virkelig få bryne oss. Dessverre får vi en kjip start med et tidlig mål imot. Men guttene lar seg ikke skuffe, De slår tilbake bare noen få minutter senere. Kaptein Jensen får gleden av å sette inn 1-1 etter flott forarbeid av Kvarven og Endresen. Da var det kamp igjen. Vi leverer en veldig god omgang og går til pause med 1-1.

Dessverre får vi en lik start på andre omgang som først. Kun etter sju minutter sitter 1-2. Denne gangen klarer vi ikke å slå tilbake selv om mulighetene er der. I stedet ender det slik som det ofte gjør når et lag jakter utligning. Motstanderen utnytter mulighetene det gir, og plutselig står det 1-4.

Selv om sifrene ble litt styggere enn vi hadde håpet på, så kan vi ikke si noe på innsatsen til guttene.

De la alt i potten og fikk kjenne på nivået til et lag som spiller to hakk over oss. Slike kamper gir minner og forhåpentligvis motivasjon som vil vare lenge.

Andreas og Sixten jubler for scoring mot Strømsgodset

Sesongstart

Så spoler vi en måned tilbake. Sesongstart hjemme mot Egersund. På grunn av at den nye gressmatten på S,tadion ikke var klar måtte vi spille de to første hjemmekampene i Karmøy Storhall. Større antiklimaks kan man knapt nok tenke seg når en ny sesong står for døren. Full av glede og spenning før dommeren blåser i gang kampen, for å så stå med fortvilelse og sjokk tjue minutter senere. 0-3 i sekken så tidlig i sesongen var brutalt. Heldigvis klarte vi å reise oss i andre omgang og fikk en redusering av Andreas.

Neste kamp ble dessverre ikke så mye bedre. Vi tar ledelsen borte mot Ørn Horten, men på uforståelig vis annullerer dommeren scoringen og gir oss frispark i stedet. Den situasjonen er sikkert sett av alle, men der og da var det et slag i trynet. Hadde det målet stått, hadde nok kampen fort fått en annen slutt..

En tung sesongstart gjorde at vi måtte gjøre noen grep. Vi endret formasjonen fra 4-3-3 til 4-2-3-1, og ønsket å bli litt mer direkte enn vi hadde vært. Det ga heldigvis resultater i neste kamp. Aalesund 2 ble slått 3-1 i Storhallen, før en solid borteseier ble innkassert mot Brattvåg. Selv om vi fikk oss en smell mot Lyn var det tegn på at vi var på rett vei. Så kom også cupsuksessen i samme farvann, og våren ble atskillig kjekkere enn hva den så ut til å bli etter første seriekamp.

Etter at cupblesten hadde gitt seg sliter vi litt med å avgjøre jevne kamper. Vi spiller uavgjort mot Grorud og Fløy før vi går på et knepent tap mot Notodden. To seire mot Fram og Vålerenga løfter oss igjen før vi taper nok en jevn hjemmekamp mot Kjelsås. Siste kamp før ferien er borte mot Notodden. Der leverer vi årsverste så langt og taper 5-1. En brutal måte å ta ferie på.

Andreas gjorde sakene sine så bra at turen gikk videre til Jerv og Obos-ligaen

Etter ferien

I løpet av sommeren forsvinner Kuittinen tilbake etter låneoppholdet er over. Andreas Endresen har levert varene for oss i vår og blir aktuell for klubber høyere i fotballhierakiet. I løpet av våren har vi fått inn Emmanuel Kisaruko, og etter hvert klarer vi også å lande Mathias Tjoland og Joachim Olufsen. Vi får også signert den spennende midtbanespilleren Roy van Mameren fra Nederland. Petter Fredheim kommer tilbake fra Nord etter å ha imponert der. I tillegg er flere spillere på vei tilbake fra skade, så optimismen er god. Samtidig vet vi at det å erstatte målene til Andreas vil være den vanskeligste jobben.

Første høstkamp er hjemme mot Vålerenga 2. I vårkampen møtte vi nærmest et guttelag og vant greit. Denne gang møtte vi et lag med flere spillere med a-lagserfaring. Slik er det med toerlag i puljen, noen ganger er det til vår fordel, andre ganger ikke. Uansett, vi taper nok en jevn hjemmekamp, noe som vi gjør litt for ofte i 2023. Vi reiser oss og leverer en solid bortekamp mot høytflyvende Kjelsås. Der er cupsuksessen virkelig til å kjenne på, men vi får med oss et fortjent poeng hjem. Dette blir også Andreas sin siste kamp for oss.

De to neste hjemmekampene er viktige. Den første mot Fram vinner vi 2-1.Mathias Tjoland scorer i sin første kamp for start og vi jubler for tre viktige poeng. Det tar vi også i neste kamp. Da er det Træff som blir banket 3-0 hjemme i Haugesund. Seks poeng i boks som skulle vise seg å bli uhyre viktige motstanderne tatt i betraktning.

Nå er vi egentlig i en posisjon der vi ikke trenger så mange poeng til for å sikre oss plass i Post Nord 2024. Kanskje blir det en sovepute, kanskje ikke. Uansett så hadde en seier de to neste kamp gjort mye. I stedet for blir det tap borte mot Aalesund 2 før vi gir vekk seieren hjemme mot Ørn Horten på overtid. To veldig skuffende resultater, og med tanke på et tøft kampprogram de siste kampene så visste vi at vi kunne komme til slite med å få nok poeng.

Lite poeng

De neste kampene gir lite poeng. Vi taper klart borte mot Grorud i en kamp vi ikke er på. Så leverer vi en god førsteomgang mot Arendal og burde strengt tatt ha ledet med to mål til pause. I stedet er det arendalittene som slår tilbake og vinner 2-0. Lagene under oss begynner å ta poeng en etter en, så vi merker at luken krymper.

Nest siste hjemmekamp er mot Brattvåg. En såkalt sekspoengskamp der vi kan få skaffet oss en betryggende luke. I stedet for så er det gjestene som stikker av med alle tre poengene. Frustrerende og skuffende, men sånn er fotballen. Den er brutal til tider. Dermed står vi for alvor med beina i sumpen tre kamper før slutt.

Bortekamper mot de to beste lagene i divisjonen, Lyn og Egersund vet vi blir knallharde. I tillegg møter vi et Fløy hjemme som har plukket mange poeng i høst. Vi gjør et taktisk grep før de siste kampene og legger om til 5-3-2 i et forsøk på å være mer solide bakover samt mer truende i overgangsspillet offensivt.

På Bislett virker planen nesten fullstendig. Vi får et tidlig mål av Ndayisenga, og holder god stand mot Lyn de første 45. Så får hjemmelaget hull på byllen midtveis i andre omgang. Nå vet vi at vi får et vanvittig trykk mot oss, men vi kjemper heroisk. I det vi tror at vi har klart å dra med oss et poeng smeller det på overtid. Et kremmerhus seiler inn bak Frank og Lyn-fansen eksploderer. Som sagt, fotballen er nådeløs.

Hjem igjen for å nullstille og sikte oss inn mot Fløy. Espen Bull-Tornøe har blitt med for å få litt annet blikk på ting. Vi snur de steinene vi kan. Begge lagene trenger poeng for å holde seg. Og poengdeling blir det. Sixten sikrer 1-1 og det som viser seg å være et verdifullt poeng. Fløy jubler for sikret kontrakt, en følelse vi gjerne skulle ha delt.

Avgjørelsen

Så da blir det en siste avgjørende kamp borte mot Egersund. Alle vet hva som står på spill, hva som må gå vår vei, hva som må til for at Egersund skal rykke opp. Tall, poeng og variasjoner er blitt regnet på i ukesvis. Dette kan vi nå.

Vi ønsker så gjerne å være laget som kan stikke kjepper i hjulene til naboene i sør. Ingenting er kjekkere enn å spille den rollen, samtidig som vi kan sikre oss selv. Målet er å være offensive, få Egersund ut av rytmen, skape frustrasjon som skal gå vår vei. Drømmen er å spolere festen, og skape vår egen.

Men alt av planer og håp forsvinner fort ut av dørene. Vi får verst tenkelig start og får oppleve brutaliteten nok en gang. Egersund kjører på og vi har nok med å henge med. Oppdateringer på benken, Bull-Tornøe på telefon og tusen tanker i hodet. Det ble to surrealistiske timer på Jørpeland.

Heldigvis går de andre resultatene vår vei, men samtidig er det vanskelig å juble når fløyta går for full tid. Glad for å ha sikret ny kontrakt, men fortvilelse og skuffelse over å ha vært så langt vekke fra å fikse jobben selv. Det blir tid for selvransakelse og evalueringer i tiden som kommer, men det viktigste er uansett – VARD er i Post Nord-ligaen 2024 også. Så får vi sørge for å snu retningen på skuta så vi slipper å havne i slike situasjoner igjen.

Takk til alle som har bidratt i år, enten rundt laget, på tribunen eller med annet bidrag.

← Samson og Thor Olaf – «Wiig»-ingene i Vard-forsvaret

Til forsiden →

Annonse